Universets begynnelse peker mot en skaper
En presentasjon av det kosmologiske gudsbeviset

Kan man bevise Guds eksistens ut ifra vitenskap og logikk? Det virker faktisk slik – for et av de mest kjente, brukte og sterkeste argumentene for Guds eksistens bygger på moderne vitenskap og enkel logikk.
Allerede i førkristen tid fantes det varianter av det kosmologiske gudsbevis. I vår tid er dette argumentet popularisert og forsvart av kristne filosofer som William Lane Craig.1 Dr. Craig har formulert det som ofte kalles for Kalams kosmologiske gudsbevis.2 Det ser slik ut:
- Alt som begynner å eksistere har en årsak.
- Universet begynte å eksistere.
- Altså har universet en årsak.
Dette er et deduktivt argument, der konklusjonen (3.) følger med nødvendighet dersom premissene (1. og 2.) er sanne. Logikken i argumentet er ubestridelig, så det store spørsmålet er selvsagt om premissene er sanne. Det andre spørsmålet er hva dette har med Gud å gjøre, og det skal vi komme tilbake til.
La oss gå igjennom disse punktene én etter én, og se om de er sanne.
Alt som begynner å eksistere har en årsak
Er det sant at alt som begynner å eksistere har en årsak? Alt du ser foran deg akkurat nå, har en årsak. Hus, vekster, biler og mennesker. Du har foreldre, som hadde foreldre osv. Ingenting av det vi observerer mangler en årsak til sin eksistens. Det er en av de grunnleggende tingene vi vet om det som begynner å eksistere.
Den som eventuelt ønsker å protestere mot det første punktet i dette argumentet, har en lang vei å gå. Man kan for eksempel si at ting egentlig ikke begynner å eksistere, men at det bare handler om universets elementær-partikler som bytter posisjon og interagerer med hverandre. Den som vil argumentere for dette må for det første bryte ned all eksistens til sine absolutte bestanddeler, og si at ikke noe menneske, dyr eller annen ting eksisterer annet enn som språklige begrep eller som forskjellige sammensettinger av atomer og sub-atomære partikler.

For det andre så motbeviser ikke dette det første premisset, det kan fortsatt være sant at alt som begynner å eksistere har en årsak – bare at færre ting enn vi vanligvis tenker oss, faktisk begynner å eksistere.
Om man ønsker å fornekte det første premisset får man også et forklaringsproblem på hvorfor det ikke dukker opp nye ting hele tiden. Hva er det som gjør at fisker og konsertarenaer ikke popper opp over alt – eller i hvert fall noe, et eller annet sted? Ingen har klart å påvise at en ting har oppstått uten årsak.
Ikke heller innenfor kvantemekanikken er det påvist at ting oppstår uten årsak. Noen ganger brukes teorier rundt kvantefysikk som en siste skanse for den som ønsker å argumentere for noe som ellers synes umulig – men de pleier å munne ut i at man konstaterer at et eller annet sted har man misforstått hva vitenskapen faktisk sier på dette feltet.
Universet begynte å eksistere
Med «universet» mener vi her all materie, all tid og alt rom.3 Lenge var den herskende teorien at universet var evig i tid, og at det på en eller annen måte ble holdt i ekvilibrium gjennom forskjellige mekanismer.
Helt fram til 1900-tallet var det stort sett enighet blant vitenskapsmenn og filosofer at universet bare er et faktum som ikke trenger en forklaring eller har noen årsak. Dette forandret seg imidlertid i begynnelsen av 1900-tallet med den belgiske presten og fysikeren Georges Lemaître (1894-1966) som kom med teorien at universet hadde en begynnelse i det han kalte «det kosmiske egget», som senere ble kjent som Big Bang-teorien.

Dette ble etterpå bekreftet av Edwin Hubble (1889-1953) som gjennom observasjoner kunne bevise at universet ekspanderer, og dermed må ha hatt et punkt der alt begynte å ekspandere.
Alternative teorier og motargument
Så langt vi vet og kan observere, så stemmer det altså at universet begynte å eksistere. Det er i enighet med alle de beste vitenskapelige observasjonene og teoriene. Det finnes alternative teorier, som Fred Hoyles (1915-2001) «steady state»-teori, og andre sykliske modeller eller multivers-teorier. Felles for disse hypotesene er at de enten er motbevist, eller at de ikke bygger på observerbare fakta. I stedet legger de til komponenter som er både unødvendige og umulige å bevise, i sitt forsøk på å unngå et enkelt faktum: Universet begynte å eksistere.
Det finnes også andre argumenter mot et evig univers som er mer metafysiske og filosofiske. I korthet går de ut på at dersom antallet hendelser i historien er uendelige, så ville det tatt uendelig lang tid å komme fram til det nåværende tidspunkt, og derfor ville vi aldri kommet fram til «nået». Et univers som er uendelig gammelt er rett og slett ikke mulig. Dessuten ville det ikke motbevist at universet har en årsak – bare at det har eksistert i all uendelighet.
Vi har under forrige punkt sagt at alt som begynner å eksistere har en årsak, men det finnes kanskje noe unikt med universet som gjør at et univers ikke trenger noen årsak? Kanskje loven om årsak og følge ikke eksisterte ved «big bang»? Eller virket baklengs? Eller noe annet kreativt? Dette er rene spekulasjoner, og heller ingenting som går an å bevise. Det ville også gått imot alt vi vet om årsak og konsekvens, naturlover og ren logikk. Til sist så er det også et så kalt «ad hoc»-argument, som betyr at man finner på en forklaring på et problem kun for å unngå den mest naturlige konklusjonen. Det er antagelig ingen lur vei å gå.
Hva er da universets årsak?
Dette er konklusjonen av de første to punktene. Logikken er på plass – og påstandene er sanne. Det som vi derimot ikke har nevnt noe om ennå, er Gud. Hvor kommer han inn i bildet? Det kan vel finnes mange årsaker til et univers? Kanskje en energi? En univers-maskin som lager masse univers? Et abstrakt objekt?
Til Kalams kosmologiske argument pleier man ofte å tilføye en beskrivelse i fem punkter av hva som nødvendigvis må være sant om universets årsak. Disse fem punktene er som følger:
- Ikke skapt. Altså, noe som eksisterer ut fra nødvendighet. Dersom universets årsak selv hadde en årsak, så er det denne årsaken som er universets «ikke-skapte skaper».
- Utrolig mektig. For å kunne skape hele universet med all dess materie, rom og tiden selv – så må man besitte en utrolig makt.
- Tidløs. Dette betyr at det som forårsaket all tid, selv ikke kan være bundet av tiden, siden det eksisterte utenfor tiden.
- Ikke-materiell. Det er egentlig samme sak som punkt 3, fordi det som er årsaken til all materie og rom – må ha eksistert uten materie og rom før universet ble til.
- Personlig. Hittil har vi talt om «den» eller «det» som forårsaket universet. Men det kan ikke være en energi, en univers-maskin eller et abstrakt objekt som er årsaken til universet, fordi det bare er personer som har vilje, og kan velge å gjøre noe eller ikke å gjøre det. Dersom noe upersonlig er årsaken til universet, så ville universet vært uendelig gammelt.
Disse fem attributtene utgjør en veldig nøyaktig beskrivelse av det som vi alle kaller for Gud. Vi har altså ikke tatt utgangspunkt i at akkurat Gud har skapt universet – men likevel peker alt på at en ikke skapt, utrolig mektig, tidløs, ikke-materiell person ligger bak alt. Og hva ellers ville man kalt denne personen?
«Men hvem skapte Gud da?»
Et vanlig motargument som man møter når man taler om dette gudsbeviset, er følgende: Om alt har en årsak, hva er da årsaken til Gud? Må ikke Gud også være skapt da? Men legg merke til hvordan argumentet er formulert: «Alt som begynner å eksistere har en årsak.» Alt trenger ikke en årsak, bare det som begynner å eksistere. Hvis noe eksisterer av nødvendighet – altså må eksistere – så trenger denne ikke en årsak.
Eller, for å si det på en annen måte: Hvis alle ting har en årsak, så må det finnes en endelig årsak – en «ubeveget beveger» – som teologen og filosofen Thomas Aquinas (?-1274) kalte det.
Er det den kristne guden som har skapt universet?
Dette argumentet er selvsagt ikke et bevis for at det nødvendigvis må være den kristne troens Gud som har skapt alt. Dette er bare et første skritt mot Gud som etablerer det faktum at det finnes en skaper til universet. Det kan være noen av de store monoteistiske religionene som har en rett forståelse av hvem denne Gud er, men det kan også være slik at alle har feil.
Det er likevel interessant å notere, at uten å nevne noe om Bibelen, kristen tro eller noe lignende, har vi likevel kommet veldig nært opp til det som Bibelen beskriver som Gud. Bibelen sier at Gud ikke er skapt4, at han er allmektig5, tidløs6, ikke-materiell7, og Gud er helt åpenbart en person med vilje, kjærlighet, tanker og ønsker.
Det finnes mye mer å si om Gud, og det finnes også mange andre argumenter for hans eksistens. Men det viktigste er ikke å tro at Gud eksisterer – men å sette sin tro til ham, altså gi sitt liv til ham. Man kan ikke bygge sitt kristne liv på gudsbevis. De er derimot med på å rive ned motforestillinger som man kan ha mot kristendommen. Hva det betyr å bli en Jesu etterfølger kan du lese mer om på denne hjemmesiden.
Om du har spørsmål eller tanker om denne artikkelen er du velkommen å kontakte oss på post@omjesus.no eller via kontaktsiden.
Fotnoter:- Les mer om William Lane Craig sitt arbeid på reasonablefaith.com.[↩]
- kalam betyr «samtale» på arabisk, og refererer til muslimske teologiske studier under middelalderen. Filosofer som Al-Ghazali (1057-1111), Al-Kindi (ca. 801-873) og Avicenna (980–1037) ga mange argumenter for Guds eksistens.[↩]
- Det betyr at dersom det finnes parallelle univers, eller ett «moder-univers» så er disse også medregnet.[↩]
- Se f.eks Kolosserbrevet 1:15-17[↩]
- Se f.eks. Åpenbaringen 1:8[↩]
- Se f.eks. Salme 90:2[↩]
- Se f.eks. Johannes 4:24[↩]