Matteus, Markus, Lukas og Johannes heter de fire første bøkene i Nye testamentet. De handler om Jesu liv, død og oppstandelse – og utgjør grunnen for den kristne troen. Men hvem skrev egentlig evangeliene – og var de virkelig øyenvitner til Jesu liv? La oss si noe om det.
Hvem var evangelistene?
La oss først se hvilke de fire forfatterne angivelig var.
Matteus, også kalt Levi, var en toller for den romerske myndigheten før Jesus kalte ham til å være disippel. Evangeliet som bærer hans navn er rettet mot et jødisk publikum, og taler mye om hvordan Jesus oppfyller løftene og profetiene i Gamle Testamentet.
Markus var ikke en av Jesu 12 nærmeste. Muligens er han den Johannes Markus som nevnes som en følgesvenn til apostler som Paulus, Peter og Barnabas. Markus evangelium er det korteste av evangeliene, og antas å være det første av dem.
Lukas var antagelig en lege, som fulgte apostelen Paulus på hans senere reiser. Lukas evangelium og Apostlenes Gjerninger er to bøker med samme forfatter. Hans fortelling om Jesus handler mye om hvordan Jesus møtte de fattige og utsatte.
Johannes var en av de 12 disiplene – og en av de tre som fulgte Jesus aller nærmest, sammen med Jakob og Peter. Johannes evangelium er det som er mest unikt i forhold til de tre andre, med mange hendelser og utsagn som ikke finnes hos de andre evangelistene.
Når ble evangeliene skrevet?
Generelt antas det at Markus evangelium ble skrevet først, og Johannes evangelium sist. Den vanlige dateringen av de fire bøkene, er at Markus ble skrevet rundt år 70 e.Kr., Matteus og Lukas en gang på 80-tallet e.Kr., og Johannes mellom 96 og 100 e.Kr.
Dette er antagelig det seneste som evangeliene kan være skrevet. Det finnes dog mange som vil plassere dem noen desennier tidligere. Apostlenes gjerninger slutter abrupt med apostelen Paulus som fange i Rom, rundt år 65 e.Kr, uten å ta med noe om hvordan det gikk med ham der. Det antyder at forfatteren skrev ferdig den boken i midten på 60-tallet, og da må Lukas’ evangelium ha vært ferdig før det, siden den refereres til i Apostlenes Gjerninger. I så fall må Markus være enda tidligere – kanskje en gang på 50-tallet. Et godt argument kan føres for at de tre første evangeliene var ferdige før 70-tallet e.Kr.
Men, dateringen av evangeliene er ikke emne for denne artikkelen. Så la oss gå inn på spørsmålet om forfatterskap.
Anonyme forfattere?
Ingen steder i selve evangeliene oppgis navnet på forfatteren. Det står altså ikke noe á la «Hei, dette er Matteus – forfatteren, som nå taler …». Navnene på evangeliene kommer i stedet fra titlene som er angitt i innledningen. På gresk står det ting som «Kata Iōannēn» (etter Johannes) eller «Euangelion kata Iōannēn» (evangelium etter Johannes) i innledningen av de tidlige manuskriptene.
Siden forfatterne til evangeliene ikke identifiserer seg selv, så antar mange at tekstene ble skrevet anonymt, men at man senere tilskrev dem til viktige personer – for å gi dem mer autentisitet og autoritet.
Men finnes det mer å si om dette? Dersom man leser historien rundt de første kristne, så var det en gruppe som spredte seg over verden med en imponerende fart. På tiden da evangeliene ble skrevet så fantes det kristne menigheter i store deler av Romerriket. Som Alexandria i Egypt, Rom i Italia, Jerusalem i Israel, og i mange byer i nåværende Tyrkia og Hellas.
Etter hvert som evangeliene ble skrevet, så ble de også kopiert og sendt rundt til menighetene rundt om i Romerriket. I dag har vi ikke veldig mange kopier av evangeliene fra de første 2-3 århundrene. Men de som fortsatt finnes (som P66 og P75) har alle «riktig» forfatter angitt i tittelen. Blant de eksisterende manuskriptene er det ingen forskjell i hvilken forfatter som er angitt, og heller ingen manuskript som er anonyme.
Dette betyr enten at man konspirerte om å legge til fiktive forfatteres navn i tittelen på sine manuskript, og så gjorde samme ting i hele verden – eller at navnene på evangeliene ble lagt til veldig tidlig. Men om de ble lagt til veldig tidlig – så kanskje det reflekterer virkeligheten? Selv om forfatterne ikke ville navngi seg selv i teksten – så kan enten de selv, eller de som visste hvem som skrev tekstene, ha skrevet deres navn i tittelen, da de kopierte og spredte manuskriptene.
Hva sa de første kristne?
Ingen i den tidlige kristne menigheten så på evangeliene som anonyme. Her er noen eksempler på hva de mente. Kirkefaderen Papias (levde ca. 30 til 130 e.Kr.) skrev en skrift som het omtrent Utleggning over vår Herres taler 1, men denne skrift har gått tapt for oss. Kirkehistorikeren Eusebius (død i 339 e.Kr.) refererer til denne skriften, og forteller at Papias, som kjente mennesker som var øyenvitner til apostlene, mente at Markus skrev sitt evangelium som disipelen Peters tolk, og at Matteus samlet flere hebraiske tekster om Jesus, og skrev dem ned på gresk. 2
Et annet viktig vitne, er Ireneus av Lyon (født ca. 130 e.Kr.), som var en disipel av Polykarp, en av apostelen Johannes’ nærmeste. Vi er altså ikke mer enn to håndristninger fra et øyenvitne til Jesu liv. Ireneus skrev i sin bok Mot heresier 3 nesten nøyaktig samme vitnesbyrd som Papias. Markus var Peters tolk. Matteus skrev ned ting på hebraisk. Lukas var Paulus følgesvenn – og Johannes var Jesu nærmeste apostel.
Andre tidlige vitner om evangelienes autentisitet er muratorie-fragmentet (fra slutten av 100-tallet), Tertullianus (ca 207 e.Kr.) og Origenes (ca. 245 e.Kr.). Det interessante med disse er ikke bare at de er tidlige, men at de kommer fra forskjellige deler av Romerriket, men likevel navngir de nøyaktig samme forfattere til alle fire evangeliene.
Burde de ikke lyve bedre?
De mest kjente disiplene til Jesus var uten tvil Peter, Jakob og Johannes. De tre var med på alt Jesus gjorde, selv når de andre ni ikke var med. Andre, som Andreas, Filippus, Matteus og Tomas – nevnes i evangeliene, men har ikke fremtredende roller. De fleste andre nevnes nesten bare ved navn. Lukas og Markus var ikke blant de tolv. Så hvorfor er det bare et av evangeliene som bærer navnet til en kjent apostel – dersom intensjonen var å gi skriftene autoritet ved navnene som de bar?
Dersom man vil lyve eller overdrive, så bør man vel gjøre det ordentlig? Hvorfor velge ut to nesten helt ukjente karakterer (Markus og Lukas), én disippel som var mest kjent for å ha vært tolltjenestemann tidligere (Matteus), og en av Jesu nærmeste (Johannes)?
Ut fra hvem det er som angivelig har skrevet de fire evangeliene, så er det mye mer sannsynlig at de navnene står der, fordi de virkelig skrev sine respektive fortellinger, enn at noen etterpå har valgt ut deres navn av alternerende motiver.
Var de øyenvitner?
Men var Matteus, Markus, Lukas og Johannes øyenvitner til Jesu liv? Ja og nei. Matteus og Johannes var blant de første etterfølgerne som Jesus valgte ut. De kjente Jesus personlig, og i hvert fall Matteus må ha vært vel kjent med skrivekunsten, siden han jobbet med både å regne og å skrive, som tolltjenestemann.
Lukas kjente ikke Jesus personlig – han var en lege som antagelig kom fra Troas, i nåværende Tyrkia – og som fulgte med apostelen Paulus på noen av hans reiser. Men han virker å ha vært en utlært historieskriver som var nøye med sin etterforskning. Slik begynner han sitt evangelium:
Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. 4
Lukas sier altså at han kjenner til at andre har skrevet ned sine fortellinger (antagelig Markus, kanskje også Matteus). Han sier også at han har fått det overlevert fra øyenvitner, og at han har gjort en nøyaktig gjennomgang av hele fortellingen om Jesus – for å kunne gi et så pålitelig vitnesbyrd som mulig.
Hva betyr dette for oss?
Dersom øyevitner skrev evangeliene, eller forfattere som intervjuet øyenvitner skrev dem, så har vi førstehåndsinformasjon om Jesu liv og lære. Det gir et godt vitnesbyrd om evangelienes troverdighet. Så å si ingen andre historikere fra antikken hadde privilegiet av å skrive sine tekster som øyenvitner. De som skrev ned historiene om de forskjellige keiserne som levde på denne tiden levde ofte flere hundre år etter hendelsene de skrev om.
Det finnes mange andre beviser for at evangelistene var øyenvitner og troverdige fortellere – for eksempel har nyere forskning vist at navnene som de forskjellige personene i evangeliene har, tilsvarer veldig nøyaktig hvilke navn som var vanlige på denne tiden.
Derfor har vi all grunn til å ta evangelistenes fortellinger om Jesu liv og lære på fulleste alvor. Og hvis det de forteller er sant – da er det revolusjonerende nyheter.
Fotnoter:- På gresk: Exēgēsis tōn Logiōn Kyriakōn.[↩]
- Kilde: Eusebius kirkehistorie.[↩]
- Kjent under sitt latinske navn Adversus Haereses.[↩]
- Sitat fra Lukas 1:1-4.[↩]
