Om man ønsker å følge Jesus i dag, møter man raskt et spørsmål: Hvor hører jeg hjemme? Det finnes tusenvis av kirker og menigheter, alle med sine særpreg – så hvordan vet man hvilken som har rett? Denne artikkelen er ment som en veiledning for deg som er ny i troen, og søker etter et kristent fellesskap.
Hvilke kristne samfunn finnes?
Mellom 2,4 og 2,6 milliarder mennesker bekjenner seg til den kristne tro i dag.1 Og disse troende fordeler seg på omtrent 30 000 kristne samfunn.2
Betyr det at en seriøs søker må undersøke 30 000 forskjellige kirker før man vet hva som er en bra menighet å gå til? Det ville selvsagt vært et håpløst prosjekt. Heldigvis så kan alle disse samfunn stort sett deles inn i fire «hoved-årer»:
- Den katolske kirke.
- Den ortodokse kirke.
- Den protestantiske kirke.
- Frikirkebevegelsen. (metodister, baptister, pinsevenner osv.)
Hvordan skal man da bedømme forskjellene mellom disse samfunnene? Det som gjør en kristen menighet til en god menighet, handler om i hvilken grad den følger det bibelske idealet, og ligner på de menighetene som de første apostlene prøvde å bygge. Det er Bibelen, apostlene og den første menigheten som er idealet – uavhengig av hvordan du eller jeg synes at en kristen kirke burde se ut.3
Så la oss se litt på hvor godt de fire store kristne bevegelsene forholder seg til det urkristne idealet. Det er noen forskjeller – men alle kirker har også mye felles. Det ser vi på først.
Lurer du på hvorfor man trenger å være med i en kristen menighet i det hele tatt? Les gjerne denne artikkelen: «Hva skal man med en menighet?»
Hva er likhetene mellom trossamfunnene?
«Kristen» og «kirke» er ikke beskyttede titler, så i teorien kan hvem som helst kalle seg kristen. Men en slik definisjon er selvsagt ikke til stor hjelp. Derfor pleier man å si at en kristen er en som tror på noen grunnleggende ting, slik som:
- Gud er verdens skaper.4
- Jesus er Guds Sønn, og en historisk person som døde for våre synder.5
- Jesus oppstod fra de døde og fór til himmelen.6
- Bibelen – profetenes og apostlenes skrifter, er Guds ord, og en rettesnor for tro og liv.7
- Jesus skal komme tilbake, og opprette Guds rike på jorden.8
Går man inn i en katolsk, ortodoks, protestantisk eller frikirkelig menighet, så vil de alle være enig i disse tingene. De fleste vil også si at dersom man fornekter disse punktene, så kan man heller ikke kalle seg kristen. Dette var også noe som de første kristne menighetene forkynte – som du kan se om du leser bibelstedene i fotnotene over.
De aller fleste samfunn holder seg også til de tre store historiske trosbekjennelsene, skrevne på 200-500-tallet e.Kr. Det er den apostoliske, den nikenske og den athanasiske trosbekjennelsen.9
Så likhetene mellom de aller fleste kristne samfunn er nokså mange og tydelige. Det kan være greit å vite, fordi man ofte får inntrykk av at man mener vidt forskjellige ting. Jeg, som er en frikirkelig kristen, finner likevel mange områder der jeg er enig med ortodokse, katolikker og protestanter. Men – noen viktige forskjeller er der, så la oss snakke om det.
Den katolske og den ortodokse kirke
De to største kirkesamfunnene er også de som er mest like. Den romersk-katolske kirken (1,4 milliarder medlemmer) og den ortodokse kirken (300 millioner medlemmer) har en historie som strekker seg tilbake til de første apostlene. De har alltid ansett seg for å være de som har bevart apostlenes lære og tradisjoner, gjennom alle tider.
som bannlyste østkirken.
I tusen år var de også én kirke, men uenigheter kring autoriteten til biskopen i Rom (paven), og noen andre teologiske og praktiske forskjeller – gjorde at de i år 1054 bannlyste hverandre og ble to forskjellige bevegelser.
Både katolikker og ortodokse anser seg for å være «den sanne kirken», som bevarer apostlenes tro. Uten for mye polemikk, kan man likevel si at det er mye som skiller seg mellom de første kristnes enkle tro, og hvordan katolikkene og de ortodokse kirkene kom til å se ut. Ting som helgentilbedelse, bønn for døde, barnedåp og mye annet, ble etter hvert viktige deler for katolikker og ortodokse. Men disse tingene skal man vanskelig finne spor av i de første kristnes tro, og i Bibelen.
På den ene siden så må man altså anerkjenne disse «urkirkenes» magnifikke historie, med mange store tenkere og teologer. Samtidig har de begge beveget seg bort fra apostlenes lære. Jeg ville rådet imot å søke sitt kristne fellesskap i en slik kirke. Det kommer selvsagt fra mitt ståsted som frikirkelig, men jeg håper at du vil være enig etter å ha lest denne artikkelen, og gjort dine egne undersøkelser.
Reformasjonen: «Tilbake til kilden!»
på sin Bibel.
På 1500-tallet skjedde noe som kom til å få stor betydning for kristenheten, og særlig for oss i Nord-Europa. En katolsk munk ved navn Martin Luther begynte å stille alvorlige spørsmål rundt dogmene som hadde blitt en del av den katolske kirke. Luther mente at siden disse ikke hadde sin grunn i Bibelen, så var de ikke fra Gud. Han kastet ut læresetninger som helgentilbedelse, avlatshandel, pavens absolutte autoritet, og skjærsilden.
Dette ledet til at Luther ble kastet ut av den katolske kirken. Det bekymret ham ikke nevneverdig, siden han da startet den protestantiske kirken.
Protestantenes intensjon var å føre den kristne menigheten tilbake til det den var fra begynnelsen. Og der må man si at de gjorde et enormt arbeid; ikke minst ved å gjøre den kristne troen mer tilgjengelig for folk flest. Gudstjenestene ble holdt på det lokale språket, i stedet for det kirkelige latin. Bibelen ble oversatt til mange europeiske språk og gjort tilgjengelig. Folk ble opplært i den kristne troen på en ny måte. Kirken ble rett og slett mer relevant.
Samtidig var det en del ting Luther ikke gjorde seg av med, og som har hengt med de protestantiske kirkene siden da. Det er helt sikkert slik at noen lutherske kirker er gode kristne fellesskap med mennesker som elsker og lever for Jesus. Men siden målestokken som vi har satt for denne artikkelen er Bibelen og de første kristne, så vil jeg si at det finnes mer bibelske menigheter å søke seg til.
Frie kristne menigheter
Den siste store delen av moderne kristenhet, er de som kan kalles for de frie kirkene og menighetene. Mange av disse har sitt opphav i Luthers reformasjon, men mener at den ikke gikk langt nok. Lutheranerne fortsatte å døpe spedbarn, noe anabaptistene10 mente var ubibelsk. Derfor begynte de å døpe voksne, på deres egen bekjennelse.
Luther mente også at den kirkelige nattverdens brød og vin ble forvandlet til Jesu kjøtt og blod – noe både anabaptister og reformatorer som Ulrich Swingli11 og Jean Calvin12 var uenig i.
Men den store forskjellen mellom Luther og de frikirkelige, var synet på menighetens forhold til staten. Skal kirken gå hånd i hånd med politikken, eller er den kristne menigheten en fri kirke? Mange frikirkelige mener også at «fri» betyr at man ikke har enorme organisasjoner som bestemmer alt av teologi, praksis, økonomi og lignende – men at enhver lokal menighet er selvstendig.
Kort sagt ønsket frikirkebevegelsen å være fri både fra statens kontroll og fra tradisjoner som ikke hadde støtte i Bibelen. Blandt frikirkene er slike som baptistene, pinsevennene, metodistene og de karismatiske menigheter.
Hva slags menighet skal man gå til?
Jeg som har skrevet dette, tilhører en fri evangelisk menighet, med pinse-karismatisk teologi. Det betyr en masse saker, men det betyr ikke at jeg diskvalifiserer alle som ikke er 100% enig med meg. Samtidig så synes jeg at de frie menighetene er de som er mest bibelske.
Av og til så får jeg høre spørsmålet «Tror du at det bare er dere som har rett?» Og til det svarer jeg: «Jeg antar at jeg har feil på en del ting, men jeg mener selvsagt ikke ting som jeg tror er feil.» Det betyr at jeg faktisk tror at den pinse-karismatiske fortolkningen av Bibelen er den sanne. Det høres kanskje hovmodig ut, med tanke på at det finnes så mange som er uenige – men jeg antar at du også tror at det du sier er sant – og hvis du ikke gjorde det, så ville du trodd på noe annet.
Med det sagt, så ville jeg rekommandert deg til å søke deg til en evangelisk menighet, en pinsemenighet eller en karismatisk menighet nær deg. De finnes stort sett i hele Norge. Her er noen av kriteriene som er viktige å tenke på:
- Fokus på Jesus. Gudstjeneste setter søkelyset på Gud selv, og ikke mennesker. Søk deg til dem som elsker og taler om Jesus.
- Tro på Bibelen. Bibelen er Guds eget ord til menneskene. En menighet uten tro på Ordet, mister grunnen den står på.
- Tro på Åndens gaver. Bibelen taler om at den hellige Ånd virker i menigheten gjennom overnaturlige gaver. Slik som helbredelse, tungetale, profeti og lignende.
- Fellesskap og arbeid utøver gudstjenestene. I Bibelen tales det om de kristnes fellesskap som et daglig samvær, som strakte seg utenfor kirkebygninger og gudstjenester. Mange menigheter har evangelisasjon, hjelp til behøvende, bønnegrupper og lignende.
- Alle trenger å komme i tjeneste. Ingen er kalt til bare å varme opp et benkesete hver søndag. Menigheten er et sted for å tjene og å vokse til i sin tjeneste. Hva har Gud kalt deg til? Hva har han gitt deg for gaver? Tjen menigheten med det.
Til sist: en advarsel
Ingen menighet er perfekt, og det er de mest sannsynlig veldig klar over selv også. Men alle kristne kan likevel være med på å gjøre den lokale menigheten til en bedre plass å vokse, lære og tjene Gud.
Likevel så er det på sin plass å advare for organisasjoner som ikke kan regnes som kristne, men som bærer der kristne navnet. Jehovas Vitner regnes ikke som en kristen menighet, framfor alt på grunn av at de fornekter mange av de grunnleggende kristne trosartiklene som Jesu guddom13 og legemets oppstandelse.
Mormonene, eller Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige, er også en kirke som har så pass mange lærer som avviker fra klassisk kristendom, at de ikke regnes som en kristen menighet. Blant annet så har de et «tillegg» til Bibelen, kalt Mormons bok, og flere andre skrifter som anses å være på lik linje med Bibelen.
Det finnes også en del sekteristiske menigheter, der avvikende teologi og livsstil viser at man ikke er Jesu etterfølgere, men ofte mer fokusert på å utnytte mennesker for penger og makt.
Hvor skal du gå?
I denne artikkelen har jeg stilt spørsmålet om hvilken menighet, eller type menighet, som er den rette. Uten å ha gitt et direkte svar, så håper jeg at du har fått opp øynene for hva som gjør en menighet til det den er tenkt å være. Guds menighet er en samling av mennesker som elsker Jesus. Og den rette menigheten for deg, er den der du vokser i kunnskap og kjærlighet til Jesus, der du kan tjene sammen med dine søsken – og der Guds Ord står i sentrum.
Mitt første tips er å lese Apostlenes gjerninger, kapittel 2-13, der du vil finne et slags «ideal». Å kjenne til hvordan Gud selv formet sin menighet, gir en god pekepinn for å kjenne igjen et godt kristent fellesskap. Det som var i sentrum var: Ordets forkynnelse, bønn, brødsbrytelse (både «Herrens nattverd» og måltider) og fellesskap. Det var preget av enkelhet og inderlighet. Derimot var det veldig lite av helgenstatuer, prestelige skruder, liturgier og dyre kirkebygg.
Et siste forslag: Gå på Google Maps og søk på hvilke menigheter som finnes i din nærhet. Gå dit på et møte, ta en kaffe med noen av lederne, still spørsmål, og finn ut om de er Jesuselskende og bibeltroende. Gud velsigne deg!
Fotnoter:- Kilde: The Globalist.[↩]
- Kilde: Wesleyan University.[↩]
- I Apostlenes gjerninger presenteres den urkristne menigheten i Jerusalem som et slags ideal, selv om de selvsagt hadde sine problemer. Særlig kapittel 2-13 kan være verdt å lese, for å få et innblikk i den første menighetens historie. Les selv på Bible.com.[↩]
- Se 1. Mosebok 1:1.[↩]
- Se Johannes 3:16.[↩]
- Se Apostlenes gjerninger 1:3-9.[↩]
- Se 1 Timoteus 3:16-17.[↩]
- Se Matteus 24:27.[↩]
- Du kan lese disse tre trosbekjennelsene i en PDF på kirken.no.[↩]
- Anabaptistene var en pasifistisk døper-bevegelse på 1500-tallet. Mange menigheter i dag er inspirert av anabaptistene, men de som står dem nærmest er de amerikanske Amish-folket og Mennonittene, samt de europeiske Bruderhoff.[↩]
- Ulrich Swingli var leder for den sveitsiske reformerte kirken.[↩]
- Jean Calvin var leder for den franske reformerte kirken, og var en så viktig forkynner at hans teologi kalles for kalvinisme.[↩]
- Se en artikkel fra «Om Jesus» om Treenigheten her.[↩]
